17. mai er vi så glad i,
morro vi har fra morgen til kveld...
Alle klisjeene som finnes har vært her denne dagen, og jeg elsker det. Det er noe eget med 17. mai, den sitrende spenningen fra da jeg var liten er der ennå. Å våkne opp til korpsmusikk, stresse litt, ta på bunad, gå i tog, synge "Ja vi elsker", stoltheten og nasjonalfølelsen.
Så var det været da... Ikke akkurat drømmevær her i Stavanger i dag. Å gå i barnetog i dagtidlig var mildt sagt en kald fornøyelse. Så kalt var det at vi bestemte oss for å ta resten av dagen innendørs. Da er det godt vi vet å kose oss hjemme også. Is, ostekake, jordbær, ett glass sprudlevann, spekemat og rømmegrøt.
Vi klager ikke!
Lille frøkna har også storkost seg i dag, og slukna som et lys for en time siden. Mange inntrykk for en liten kropp. Søt som sukker i min gamle bunad (stor stas for mor), et litt mer skeptisk barn (i allefall i påklednings fasen). Forberedelser med vasking, stryking, bading og påkledning til tross, det tok min fine frøken ca. to tygg av en is og litt appelsin før hun så ut som ett åringer som oftes gjør... Den bunadskjorta er i vask nå for å si det sånn;)
For en fin dag!
Håper din har vært like fin.
*klem*