Lille vennen liker å lese (se) i bøker. Hun kommer krypende bortover gulvet med en bok i den ene hånden og et bedende blikk. Ivrig strekker hun hendene opp mot meg. Hun vil opp på fanget for en liten lesestund. Og hvem kan si nei til en slik skjønn skatt:) Ikke jeg! Det blir noen sånne stunder i løpet av uka, og jeg nyter hver eneste en. Tia går så fort, og tyngden og varmen fra det besteste i verden minner meg på at jeg må nyte tiden!
Hun blar, peker og ler. Lager de fineste lyder, og smelter mammahjertet mer enn hun aner. Vi må ta vare på de små øyeblikkene! Jeg prøver å minne meg selv på det når hverdagen blir travel.
Husk det du og!
*KLEM*